13 barn sang for Lucia 15.12.2009
 Lys og lett barnesang fra 13 unge struper lød i korridorene på Folldal Bo- og servicesenter fredag 11. desember, to dager før den egentlige Luciadagen. Tidsforskyvningen skyldes at sangerne måtte markere dagen litt på forskudd ettersom barnehagen på Kirkekretsen ikke holder søndagsåpent. Beboerne satte stor pris på sangen, og fikk servert flere andre julesanger som ekstranumre. |
Første rekke fra venstre: Amely Inauen, Mads Emil Johansen, Hedda Dalflyen, Mathias B. Wangen. Andre rekke: Simen Plassen, Isabella Bakken, Billie Sofia Breiby, Vemund Brendryen. Tredje rekke: Torkjeld Kjølmoen Steien, Lasse Aleksander Eriksen, Linnea Wang, Charlotte Bakke, Ingrid Nøkleby Brendryen.
Lucia-sangerne med sine kvite drakter, kranser i håret og tente lys i hendene skapte utvilsomt et aldri så lite høydepunkt for beboerne i en ellers nokså tusmørk desemberdag.
De hadde øvd grundig på sangen på forhånd, både i barnehagen og som "hjemmelekse", og framførelsen var alldeles upåklagelig. Barna kom fra tre avdelinger ved den kommunale barnehagen på Kirkekretsen: Askeladden, Tyrihans og Veslefrikk.
Barnehagene har innført besøk på bo- og servicesenteret som en årviss tradisjon, men kanskje uten helt å kjenne bakgrunnen for verken dagen eller prosesjonen. I følge internett-leksikonet Wikipedia er Luciadagen, eller Lussimesse, 13. desember en minnedag i både den katolske og ortodokse kirke til minne om den hellige Lucia, som skal ha lidd martyrdøden den 13. desember. I nyere tid har Luciadagen særlig i Skandinavia utviklet seg til en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.
Lucia var en katolsk helgen som led martyrdøden i Siracusa på Sicilia på 300-tallet etter Kristus. Det sies at da hun ble drept, var det en liten stallgutt som så drapet. Da ble også han drept. Det er egentlig både Lucia og denne lille stallgutten vi minnes når prosesjonen går. Først med Lucia og hennes terner, deretter stjerneguttene.
Våre dagers Luciafeiring har imidlertid også røtter langt tilbake i norrøn tradisjon. Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble blandet sammen med Lucifer, den onde.
I den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natta i året. Dermed oppsto tradisjonen om Lussi langnatt, om åsgårdsreia av tusser, troll og underjordiske som fór fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk.
Tradisjonen med hvite Lucia-kjortler og lyskranser i håret er muligens av tysk opphav, hvor det var vanlig å kle opp jenter med hvite klær og lys i håret som et uttrykk for "Christkindlein" – Kristusbarnet.
Luciasangen er egentlig en napolitansk folkevise. Sangen kjennes tidligst fra 1835, da den italienske komponisten Teodoro Cottrau sannsynligvis noterte ned melodien og oversatte teksten fra napolitansk dialekt til standarditaliensk. I 1849 ble sangen publisert som Barcarolla. Den italienske teksten er en poetisk beskrivelse av bydelen Santa Lucia, byen Napoli og Napoligolfen i lyset fra stjernene.
(Kilde: Wikipedia)
