Folldal kommunes handlingsplan mot gruveforurensning ble som kjent behandlet av kommunestyret 10. september. Enkelte sentrale sider i saken kom etter vårt syn ikke godt nok fram i debatten – eller i Folldalsportalens dekning.
Først og fremst var det underlig å bevitne at debatten i så stor grad kom til å dreie seg om tildekking av deler av kulturmiljøet som i sin tid ble utvalgt som kommunens 1000-årssted. Ikke bare fordi tildekking står i strid med kommunens tidligere vedtak i saken, men også fordi det er godt dokumentert at et slikt tiltak ikke vil løse miljøutfordringene i Folla.
Vedtaket i kommunestyret av 16.09.2010 er klart på at kommunen ønsker en løsning der kulturminneverdiene ivaretas, og at man ikke ønsker tildekking og fjerning av masser som forurensningsbegrensende tiltak. Siden 2014 har kommunen ifølge saksutredningen derimot «latt seg orientere om utredningene av tildekking av områdene med mest syredannende potensiale». Dette skal ha «medført en viss grad av aksept for at en slik løsning kan vurderes (…)»
Hva vi snakker om når vi snakker om tildekking
Norges Geotekniske Institutt har på oppdrag fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) beregnet effekter og kostnader av en rekke ulike tildekkingsalternativer. Leser man forslagene grundig, ser man at avskjæring av overflatevann før dette kommer inn i gruveområdet og enkelt sagt tar med seg forurensning mot elva, står for en vesentlig del av effekten. Ved alternativene A (naturlig gjengroing) og B (lokale masser) (begge «worst case scenarier» for kulturmiljøet), er det beregnet en samlet nedgang i avrenningen fra veltene i øvre gruveområdet på 37%. Uten avledning av vann blir effekten kun 16%. For å nå målene i pålegget som Miljødirektoratet har gitt DMF, kreves for øvrig en reduksjon på 60-90% totalt. Avledning av vann er teknisk sett relativt ukomplisert, og vil i liten om noen grad berøre områdene som er foreslått fredet. Så hvorfor ikke begynne i den enden?
Look to Løkken!
Det ble i debatten hevdet at noen (feilaktig) tror løsningene som er utviklet på Løkken skulle være mer eller mindre direkte overførbare til Folldal. Vi har til gode å høre noen gi uttrykk for en slik oppfatning, og det er ingen grunn til at den skal feste seg hos politikere eller øvrig befolkning i Folldal. Løkken er først og fremst et eksempel på hva som skal til politisk for å løse miljøutfordringer etter gammel gruvedrift. Stortinget bevilget 190 millioner kroner til opprydning på Løkken i 2011. Som hittil siste ledd i et komplisert arbeid tilpasset lokale forhold, ble et nytt renseanlegg åpnet i 2018. Resultatene er gode (Geo, okt. 2018).
Folldal fortjener et liknende prosjekt, og vi heier på Folldalspolitikerne som har bidratt til økt trykk i saken. Kanskje vil det også bli mulig å samle opp verdiene som nå forsvinner med elvevannet? En slik løsning var et krav fra Folldal kommune i 2010. I en verden som gjør raske teknologiske framskritt og som «lader for et grønt skifte» er dette veien å gå. Å bokstavelig talt begrave deler av historien som ikke bare gjør Folldal unikt, men som er et sentralt monument over Norges utvikling som industrinasjon, framstår derimot som et lite konstruktivt forslag.
DMF med flere var i slutten av september i Folldal for å starte arbeidet med en helhetlig plan for tiltak mot gruveforurensningen. Det blir spennende å følge denne prosessen framover.
Da forurensningssituasjonen i Folldal ble debattert på Stortinget den 2. februar i år, var det bred enighet om at tida er overmoden for å finne en løsning. Vi håper enigheten er til stede også når det nødvendige budsjett skal vedtas av et nytt Stortingsflertall.
Torstein Johnsrud
Daglig leder / konservator
Stiftelsen Folldal gruver
