I samarbeid med Sigrid Ekran og Erlend Johannessen tilbyr Anne Margrethe og Morten Sæterhaug ved Kvistli Islandshester rideturer med ekte cowboy-tema for erfarne ryttere. I likhet med fjoråret ble årets kvegtur fulltegnet på få timer.
– Turen i år ble full på bare noen timer, og sånn var det i fjor også, forteller Anne Margrethe.
Rideturene til Kvistli Islandshester trekker mange turister til bygda, og mange kommer igjen og igjen.
– Vi har veldig mange gjengangere, og har vel nesten 80 prosent gjensalg fra år til år.
En liten, eksklusiv gruppe
Kvegturen starter på Einabu, et steinkast fra Einunna bru. Der har Sigrid og Erlend skots høylandsfe på utegang gjennom vintersesongen. Om sommeren drives kveget inn i fjellet, til Børsjøen. En tur på to og ei halv mil – i luftlinje. Det er den jobben Anne Ma, Morten og resten av turfølget skal ta i sommer. De er de siste cowboyer.
– Hvorfor bruker dere ikke bare firehjuling, spør jeg Anne Margrete.
– Turen går på gamle ferdselsveier og i fjellterreng. Vi bruker hester for å både bevare gammel tradisjon og ikke ødelegge så mye av de ferdelsårene vi bruker, forklarer hun.
Hun understreker at det ikke bare er for hvem som helst å være med på en slik tur.
– De som skal være med må være ganske gode til å ri. De er nødt til å kunne håndtere sin egen hest, både opp- og avsaling. Også må en greie å ri litt uavhengig av hvor resten går, for når kvegflokken begynner bryte ut så må en kunne styre sin egen hest og hjelpe med å få dem inn. Det her er en tur for erfarne ryttere, sier hun.
– Hvor mange ryttere er med?
– Det her er en liten, eksklusiv gruppe, så vi har seks plasser. I tillegg kommer to guider.
Fra India og USA
Den første kvegturen langs denne ruta – opp forbi Savalen, gjennom Rødalen, til Børsjøen – arrangerte de i fjor. Også da med seks deltakere.
– I fjor var det bare damer, så det var bare cowgirls, ingen cowboys, sier hun og ler.
Egentlig skulle det være med deltakere fra både India og USA, men korona-pandemien satte en effektiv stopper for det.
– Men jeg tror dette er en tur som kan slå an litt til utlendinger, sier hun.
For det er ikke bare turen inn med kveget som lokker, selv om den er en stor – og til tider slitsom – del av turen.
– I starten går det veldig fort ut fra gården, men så roer det seg litegrann. Da går tida! Det blir ganske mange timer på hesteryggen, men det er en kjempeopplevelse. Når været klaffer er det ingenting som er bedre enn å være i fjellet på den måten, sier hun og ler hjertelig.
For kveget er det for langt å gå hele strekket på én dag. Det betyr overnatting utendørs første natta. Neste dag rir de etter, finner flokken og rir den inn siste biten.
– Da blir det litt mer fart!
Vel framme ved Børsjøen skifter fokuset. Mer tur, mindre jobb.
– Turen handler ikke bare om å ri inn kveget. Når vi er framme blir vi i fjellet et par dager. Vi rir litt mer, fisker litt, koser oss litt og bare slapper av. Det lokker nå deltakerne like mye som kvegturen, egentlig, sier Anne Margrethe.
80 prosent gjensalg
Bortsett fra at de fleste er kvinner, hvem er det som deltar på slike turer?
– Det er voksne folk. Folk som gjerne har lyst til å oppleve det lille ekstra. Ikke bare være på hotell og få alt servert. Det er folk som har lyst til å ha litt jobb mens de ferierer. Få noen utfordringer og kanskje bidra litt, sier Anne Margrete.
– Har du fått noen tilbakemeldinger etter den første turen?
– De syntes det var fryktelig artig, kommer det kontant.
Det er derfor så mange kommer tilbake til Kvistli gang etter gang, og det er derfor de har så høyt gjensalg.
– Vi har ganske mange sånne tematurer i løpet av en sommer. Folk liker å oppleve forskjellige ting, så de som var med på kvegturen i fjor har meldt seg på andre typer turer nå til sommeren igjen. De kommer tilbake, men de blir bare med på andre opplevelsesrike turer, sier Anne Margrethe avslutningsvis.
